KAPITTEL 2

Kommunikasjon og relasjonsbygging

 

Ved alvorlig grad av demens er ofte språkevnen redusert, og personen kan ha problemer med både å uttrykke seg og å forstå andre. Redusert syn og hørsel og svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhetsevne og tempo innvirker også på kommunikasjonsevnen. Derfor er helse- og omsorgspersonells kunnskap om kognitiv svikt og evne til å møte og forstå personen helt sentralt for å skape en god relasjon. Utvikling av et tillitsforhold krever at helse- og omsorgspersonellet evner å se mennesket i tillegg til at de har kunnskap om demens.

 

Relasjonsbygging og tillitsskapende arbeid

Helse- og omsorgspersonell må tilpasse seg pasientens kommunikasjonsmåte og legge til rette for å skape kontakt og bygge tillit, slik at pasienten når fram med sine budskap og opplever å bli forstått. Det å føle seg forstått kan øke tryggheten og tilliten til omgivelsene, slik det er beskrevet i hefte 4, Personsentrert omsorg.

 

Hvordan kan vi forsterke budskapet i en samtale?

Bevissthet om hvordan man bruker kroppsspråket, er sentralt for å skape tillit hos personer med demens. Det må være samsvar mellom det vi sier, og det vi formidler med kroppsspråket. Kroppsspråket kan brukes til å mime bevegelser. Det å møte pasienten ansikt til ansikt bedrer muligheten til å oppnå kontakt. Det å benytte personens navn kan øke oppmerksomheten. Noen ganger kan det også hjelpe med berøring, for eksempel ved å legge en hånd på skulderen til pasienten. Her kan pårørende med fordel involveres, for de kjenner pasienten og kan bidra med nyttige erfaringer.

Personer med alvorlig grad av demens trenger lengre tid til å tenke seg om og til å respondere enn andre. Derfor må man snakke tydelig og langsomt og bruke korte, konkrete setninger. Dersom man ønsker å nå fram med en beskjed eller en instruksjon, må man gi én instruksjon av gangen og vente på respons før man går videre. Å vise fram gjenstander eller bilder kan fungere som utgangspunkt for en god samtale. Å bruke bilder, stikkord og ord som personen selv bruker, og å vise fram kjente gjenstander, kan påvirke personens gjenkjenningshukommelse og bidra til å vekke personens forståelse av hva man ønsker å formidle.

Helsefagarbeideren står ved vasken sammen med Guri. Hun spør om Guri vil pusse tennene sine selv. Guri svarer ikke. Da legger helsefagarbeideren tannbørsten med tannkrem i hånden til hennes. Så venter hun. Plutselig beveger Guri tannbørsten mot munnen.

Tidsforskyving kan forekomme hos personer med demens, slik det er beskrevet i hefte 1, Hva er demens? Det vil si at de opplever at de lever i en annen tidsepoke. Det å stadig bli irettesatt fordi man opplever virkeligheten annerledes enn andre, kan bidra til frustrasjon. For å skape tillit i relasjonen kan validering være en god kommunikasjonsteknikk.

«Jeg vil hjem», sier Guri til sykepleieren. «Jeg vil hjem til mor.» Sykepleieren forstår at det kan være skremmende for Guri med det nye miljøet og de fremmede menneskene i avdelingen. Hun ser henne inn i øynene, legger en hånd på armen hennes og sier: «Jeg skjønner at du savner moren din. Du har kanskje et bilde av henne som du kan vise meg? Følg med meg til rommet ditt, så kan vi finne bilder av familien din.»

I stedet for å snakke om det konkrete budskapet om å dra hjem til mor, legger sykepleieren vekt på meningsinnholdet. Hun tolker situasjonen slik at Guri føler seg utrygg, og at hun derfor søker hjem til tryggheten. I stedet for å fortelle henne at hun har flyttet, og at moren er død, retter hun oppmerksomheten mot noe som kan gjøre Guri trygg, nemlig rommet hennes og bildene av familien, som hun kjenner igjen.

Selv om det er viktig å anerkjenne personens opplevelse av verden, kan det samtidig være viktig å hjelpe personen til å holde oversikten over sin situasjon og bidra til å skape forutsigbarhet i hverdagen. Realitetsorientering er en kommunikasjonsteknikk som skal brukes forsiktig og bevisst. Men ved å innta en realitetsorienterende holdning i samhandling med pasienten, for eksempel ved å bruke ditt eget og personens navn og fortelle hva som skal skje, kan personen få noen konkrete holdepunkter i situasjonen, og dette kan skape trygghet og tillit, slik som i eksempelet nedenfor.

Nattevakten møter Guri i korridoren. Guri ser forvirret ut. For å berolige henne forteller nattevakten at klokken er kvart på tre om natten. «I morgen er det mandag, Guri, og da kommer mannen din, Ola, på besøk. Bli med på rommet, så skal jeg vise deg hvor du kan sove.»

 

Skap et rolig miljø

Mange personer med demens kan ha problemer med delt oppmerksomhet og vanskeligheter med å oppfatte et budskap dersom mye skjer i omgivelsene. Det er derfor viktig å forenkle situasjoner og legge til rette for rolige omgivelser. Dette kan øke pasientens mestringsevne. Slå alltid av lyden på TV eller radio når du snakker med pasienten. I måltidssituasjoner bør unødvendig støy fra for eksempel oppvaskmaskin unngås. Helse- og omsorgspersonellet må også være bevisst på sin væremåte seg imellom og stemmebruken sin, og de bør unngå å lage unødig bakgrunnsstøy.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

Hvordan kan du redusere støykildene på din arbeidsplass?

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG