KAPITTEL 3

Miljøbehandling og miljørettede tiltak i sykehjem

 

Gjennom personsentrert omsorg og miljørettede tiltak skal man legge til rette for at personer med demens opprettholder identiteten sin gjennom demensforløpet. Miljøbehandling kan være dag-til- dag- interaksjon mellom omsorgsperson og personen med demens, påvirkning av det fysiske og psykososiale miljøet eller ulike aktiviteter.

Pårørende og eventuelle frivillige er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å tilpasse aktiviteter til den enkelte pasient. Med utgangspunkt i kartlagte behov, livshistorie og vaner er målet å skape trivsel, aktivitet og velvære. Personalet har en sentral rolle i å etablere et trygt og gjensidig tillitsforhold som kan bidra til dette. I tillegg til å legge de psykososiale rammebetingelsene til rette bør man også tilpasse det fysiske miljøet, slik det er beskrevet i hefte 5, Miljøbehandling. Målet er å skape et miljø som støtter personene i å mestre eget liv.

En tiltaksplan som beskriver hvilken oppfølging pasienten skal ha, skal alltid være en del av pasientjournalen. I tillegg kan det være hensiktsmessig å lage en egen aktivitetsplan for tilpassede aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av dagen eller uken, slik det er vist i hefte 5. Aktivitetsplanen må ta utgangspunkt i personens ressurser, interesser, ønsker og behov og skal evalueres og tilpasses regelmessig.

I dette kapittelet gir vi eksempler på noen aktiviteter som kan anvendes i eller som miljøbehandling. Personsentrert omsorg ligger til grunn for alle aktiviteter som tilbys. Husk at personer med demens er en spesielt sårbar gruppe, og at aktivitetene forutsetter at de grunnleggende behovene er dekket.

 

Aktiviteter i dagliglivet

I sykehjem bør daglige aktiviteter i avdelingen ses på som miljøtiltak. Aktiviteter som stell, husarbeid og måltider gir både fysisk aktivitet, sansestimuli og sosial samhandling. Pasientens evne til å mestre hverdagssituasjoner støttes gjennom forenkling og tilrettelegging av omgivelsene.

Demens_Hefte9_Kap3-1_Utklipp.JPG

Et eksempel på daglig aktivitet er måltidene. Ved å gjøre måltidet enkelt og tilrettelagt legger man til rette for pasientens mestring. Ved alvorlig grad av demens kan rolige omgivelser og hjelp ved matbordet være det pasienten trenger for å oppleve mestring. Gi pasienten få valg; tre påleggssorter som pasienten liker, kan være nok dersom pasienten skal smøre sin egen mat. Pass også på at pasienten ser maten. God belysning, ensfarget bordplate og tallerken med kant i kontrastfarge legger til rette for dette. For de som ikke mestrer å smøre maten selv, kan påsmurt mat, oppskåret i munnfuller, gi færre valg og legge til rette for mestring.

Ved å tenke miljøbehandling i omsorgen får de hverdagslige oppgavene ny mening, slik eksempelet viser.

Under morgenstellet sitter Guri foran speilet. Helsefagarbeideren legger hårbørsten i den høyre hånden hennes, og da løfter hun armen mot hodet og grer håret sitt selv. Guri liker godt å gre håret.

 

Fysisk aktivitet

For personer med alvorlig grad av demens kan det vi tenker på som fysisk aktivitet, bli krevende. Personalet må derfor legge til rette for korte økter med aktivitet gjennom dagen, slik at pasientene kan være så fysisk aktive som helsetilstanden deres tillater.

Guri liker å gå. Når personalet går til sentralkjøkkenet for å hente mattralla, inviterer de henne med. Dette gir henne en liten tur ut av avdelingen og samvær med personalet.

Motivasjonen for å delta i fysisk aktivitet kan øke dersom aktiviteten oppleves som meningsfull. Derfor er det fint å la pasientene delta i daglige gjøremål i avdelingen. Det kan for eksempel være å dekke bord, re sengen, måke snø eller luke bed. Det at Guri er med og henter mattrallen, som i eksempelet, gir henne 15 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Aktiv deltakelse i forflytning og stell kan bidra til ytterligere fysisk aktivitet. I stedet for å sitte i rullestolen ved vasken kan pasienten stå. Kanskje kan pasienten gå litt på vei til spisebordet mens personalet ruller rullestolen bak? Tilrettelagte fysiske omgivelser, for eksempel direkte utgang til tilrettelagt uteareal, kan også fremme aktivitet. Pårørende kan oppmuntres til å bruke omgivelsene og være aktive med pasienten.

Ved alvorlig grad av demens kreves det aktiviteter som er individuelt tilpasset. Pasienten trenger som oftest hjelp med både igangsetting, tilpasning og oppfølging for å opprettholde et godt aktivitetsnivå. Kanskje behøver pasienten fysioterapi for å opprettholde bevegelighet i ledd og muskulatur. Siden aktiviteter som personen kjenner igjen fra tidligere, er lettere å mestre, er kartlegging av pasientens tidligere interesser viktig.

 

Sang og musikk

Musikk som er kjent for pasienten, og som forbindes med positive hendelser, kan brukes målrettet som aktivisering, avspenning eller for å dempe uro.

Når Guri våkner om morgenen, vet hun ofte ikke hvor hun er. Hun blir skremt når mennesker hun oppfatter som fremmede, vekker henne. Ola har fortalt at Guri liker Mozart. Derfor har personalet begynt å spille Mozart for å vekke henne. Da våkner hun sakte og er roligere når hun steller seg.

Sang og rytme kan brukes for å oppnå kontakt og aktivisere pasienter uten språk. Sang kan også brukes som identitetsskapende arbeid ved at det framkaller minner fra fortiden. Individuelt tilpasset musikk kan bidra til gjenkjennelse. Å høre sang på sitt morsmål kan være verdifullt.

Siden både Ola og Guri er glad i korpsmusikk, sitter de ofte sammen og lytter og tramper takten til dette når han er på besøk.

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

For at sang og musikk skal fremme gode følelser hos pasienten, må musikkpreferanser kartlegges. Her kan pårørende gi viktige innspill.

Sang og musikk kan også brukes som gruppeaktivitet i avdelingen, gjerne kombinert med fysisk aktivitet. Korsang kan være populært om noen av pasientene har sunget i kor tidligere. Noen har for vane å synge bordvers, og dette kan være en fin måte å starte måltidet på dersom ingen i gruppen reagerer på det. Sangen og musikken kan knyttes til årstider og høytider og kobles til sansestimulering og minnearbeid. Sangsamling eller musikktime kan organiseres som gruppeaktivitet.

På avdelingen til Guri arrangerer de «generasjonssang » en gang i uken. Da kommer barna fra den lokale barnehagen til en aktiv sangstund.

Demens_Hefte9_Kap3-2_Utklipp.jpg

 

Minnearbeid

Å hente fram minner er viktig for å bekrefte identitet og tilhørighet når hukommelsen svikter. Minnearbeid kan foregå både individuelt og i grupper. Egne minnerom eller sanserom kan innredes med møbler og gjenstander som kan ses og berøres. Ulike typer sansestimuli som lukten av blomster eller smaken av en matrett kan også framkalle minner. Det kan også tonene fra en sang eller strofene i et dikt. Bilder kan hjelpe personen til å gjenkalle minner. Helse- og omsorgspersonell kan for eksempel be pårørende lage et minnealbum hvor fotografiene beskrives med stikkord. Minnearbeid bør legge vekt på positive minner fordi minner om vonde opplevelser kan sette i gang angst- eller sorgreaksjoner. Her er kjennskap til personens livshistorie nødvendig og involvering av pårørende viktig.

 

Sansestimulering

Sansestimulering er stimulering av syn, hørsel, lukt, smak og hudsans. Det er derfor av stor betydning at briller og høreapparat er tilpasset og på plass for at pasienten skal få nytte av dette. I daglige aktiviteter bør sansestimulering brukes aktivt. Berøring er en enkel form for sansestimuli. Ved å holde i hånden til pasienten kan man gi trygghet og tillit, samtidig som det kan stimulere pasientens opplevelse av å bli verdsatt. Under stell kan man massere håndkrem inn i hendene til pasienten eller la pasienten smøre seg selv og få lukte etterpå for å stimulere både lukt og følelse.

Tilpassede sansehager kan bidra til økt livskvalitet og økt fysisk aktivitet. I sansehagen får pasientene mulighet til å bevege seg ute i frisk luft og sansestimulerende omgivelser. Lukten av natur stimulerer luktesans, lyden av fuglekvitter stimulerer hørsel, og følelsen av sola som varmer eller kulda som biter, stimulerer hudsansen. Utearealet bør ha gangveier hvor det er mulig å bruke rullator eller rullestol. Uteområdet bør også være oversiktlig og lett for personen å orientere seg i. Det bør være krakker tilgjengelig for hvilestunder. Inngjerding eller annet som sikrer området, er også anbefalt.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

Hvordan kan sansestimulering inngå i anbefalingen om 30 minutter fysisk aktivitet om dagen?

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG

Måltidet kan også brukes som sansestimulering. God hygiene, ro og delikat presentasjon av maten kan stimulere synssans og bidra til økt appetitt. Måltidets lyder kan stimulere hørsel. Smaken og lukten av maten kan stimulere matlyst og samtaler om skikker og tradisjoner, dagligliv og oppskrifter. Her kan pårørende involveres, og det kan tilrettelegges for felles matopplevelser – for eksempel ved å starte måltidet ute i grønnsaksbedet eller ved en blomsterpotte med krydder der pasienten kan plukke ferske råvarer.

Datteren til Guri er på besøk. De sanker grønnsaker i grønnsaksbedet. Guri kjenner, lukter og smaker. Personalet ser at Guri smiler. De gleder seg over mestringsfølelsen hun får av det å få hjelpe til.

 

Eksistensielle og åndelige behov

Personer som flytter til sykehjem, har fortsatt rett til å leve i tråd med egen overbevisning. Ved behov skal man tilrettelegge for og gi bistand til dette.

I forskrift om en verdig eldreomsorg, verdighetsgarantien, står det at kommunale helse- og omsorgstjenestetilbud blant annet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. For å oppnå disse målene skal tjenestetilbudet blant annet legge til rette for å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. Som ansatt bør du være tilgjengelig for samtaler om temaer som håp og tro og spørsmål rundt livet og døden. Pasientens behov for slike samtaler kan være knyttet til religiøs tro og åndelighet, men kan like ofte være forankret i eksistensielle behov uavhengig av religion. Ved å snakke åpent med pasientene om dette viser du deg som medmenneske og skaper gjensidighet i relasjonen mellom dere.

For å tilpasse miljøbehandlingen best mulig må helse- og omsorgspersonell kjenne til personens troshistorie, livshistorie og eksistensielle behov. Helse- og omsorgspersonell kan også legge til rette for at personen kan delta på andakt, se trosprogram på TV eller få besøk av en åndelig leder tilknyttet sin tro. Hjelp til å finne fram til religiøse tekster kan være aktuelt. Eksistensielle behov kan også være relatert til kunst, sang, musikk eller litteratur. Da kan sansene stimuleres gjennom å se, oppleve, berøre og høre. Å opprettholde pasientens betydningsfulle relasjoner er også et viktig aspekt ved åndelig omsorg, og her er helse- og omsorgspersonell viktige brobyggere.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

Hvordan ivaretar du dine pasienters åndelige og eksistensielle behov?

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG

Samvær med dyr

Å være sammen med dyr kan ha en positiv effekt på menneskers fysiske og psykiske helse. Noen avdelinger har en katt, undulat eller gullfisk som pasientene kan mate, og andre steder kommer frivillige med besøkshunder, terapihunder eller hester. Kjærligheten for og opplevelsen av å gi omsorg for dyrene kan bringe fram positive minner og følelser, og gi bedre trivsel. Berøringen og nærheten til dyrene kan være elementer i sansestimulering.

Involvering av frivillige

Frivillige kan legge til rette for sosiale sammenkomster og meningsfulle aktiviteter for både pasienter og pårørende. Eksempel kan være sosiale hyggekvelder, sang- og musikkstunder, kulturopplevelser, religiøse sammenkomster, filmvisning, gågrupper eller annet.

www.utviklingssenter.no finner du en idébank om aktiv omsorg med en rekke tips til aktiviteter.

Frivillige kan for eksempel engasjeres blant tidligere pårørende, ansatte som har gått av med pensjon eller via den lokale frivillighetssentralen. Det er viktig å ta godt imot frivillige på avdelingen – de kan være en stor ressurs.

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

Utarbeid interne rutiner

Det er en fordel om kommunen eller sykehjemmet har utarbeidet interne rutiner som tydeliggjør hvordan kommunens samarbeid med og bruk av frivillige skal foregå. Her finner du et forslag til hva som kan inngå i slike interne rutiner:

  • Bruk av frivillige skal alltid avklares med lederen av avdelingen.
  • Lederen skal avklare hva den frivillige ønsker å bidra med, for å sikre at personen får oppgaver som passer, og som avdelingen har behov for.
  • Frivillige må få nødvendig opplæring i hvordan de kan kommunisere med de aktuelle pasientgruppene.
  • Ansatte kan aldri formidle taushetsbelagte opplysninger til frivillige.
  • Frivillige bør undertegne en erklæring om å bevare taushet om sensitive opplysninger som de kan få gjennom å oppholde seg i avdelingen.