KAPITTEL 4

Nevropsykiatriske symptomer

 

Den siste tiden har Guri vært urolig ved matbordet. For å skape mer ro rundt måltidet har personalet vurdert plasseringen av pasientene som spiser sammen. Guri sitter nå sammen med to andre beboere. I dag kaster Guri vannglasset sitt hardt i gulvet, reiser seg og går fra matbordet. Hun spytter og bruker skjellsord når personalet forsøker å få kontakt med henne. Hun går mot korridoren.

Det er vanlig at personer med demens endrer atferd. Over 90 prosent av personer med demens vil utvikle nevropsykiatriske symptomer. Symptomene kan variere i intensitet og varighet, og årsakene kan være mange, slik det beskrives i hefte 1. Nevropsykiatriske symptomer i form av uro, rastløshet eller vandring er vanlig. Søvnforstyrrelser og uro om natten er også hyppig forekommende. Enkelte kan bli aggressive, for eksempel ved å slå, spytte eller klype, mens andre kan rope, gråte eller banne, vegre seg mot å få stell eller nekte å spise. I andre tilfeller kan pasienten være redd for toalettet, søle med avføring eller rote i egne eiendeler.

 

Kompetanse om nevropsykiatriske symptomer

Når personalet er kjent med hvilke situasjoner som kan føre til utfordrende atferd hos den enkelte pasient, vil de lettere kunne forebygge og behandle atferden. Da kan de sette i verk tiltak mot årsaken til at situasjonen blir utfordrende, og forsøke å hindre at slike situasjoner oppstår. Personalet må derfor være til stede der pasientene er, slik at de fanger opp tidlige tegn på uro. På den måten kan de gripe inn og gi pasienten trygghet og støtte i situasjoner som kan bli utfordrende.

I eksempelet om Guri ved matbordet har personalet gjennomført forebyggende tiltak, slik at måltidet skal bli bedre. De har opplevd noe bedring, men nå ble Guri plutselig sint. Guri trenger hjelp til å bli roligere, og den ansatte som kjenner henne best, tar ansvar for dette. Hun vet at Guri først må få «gå det av seg». Hun holder seg derfor i bakgrunnen, observerer henne og passer på at hun ikke skader seg. Deretter går hun opp til henne og sier: «Nå går vi en tur i sansehagen, Guri, jeg tror vi kan smake på noen sukkererter». Den ansatte vet at konkrete forslag om å gjøre noe Guri liker, er den beste måten å møte henne på. Dette er beskrevet i tiltaksplanen hennes.

Demens_Hefte9_Kap4-1_Utklipp.JPG

Å jobbe med personer med alvorlig grad av nevropsykiatriske symptomer kan være utfordrende. Kartlegging av nevropsykiatriske symptomer og underliggende årsaker gir større bevissthet og øker kompetansen for behandling og tilrettelegging. Personalet skal derfor ha rutiner for å systematisk kartlegge, evaluere og dele kunnskap om hvilke tiltak som skal benyttes. En samstemt personalgruppe som jobber mot et felles mål, skaper trygge rammer for pasienter og pårørende. For personer med demens kan det være forvirrende å stadig bli møtt med ulike tiltak som gjennomføres av ulike ansatte på ulike måter. Det er derfor helt sentralt at alle ansatte følger opp tiltakene som den ansvarlige for sykepleien har fastsatt i pasientens tiltaksplan.

Kartleggingsverktøy kan bidra til å gi innsikt i årsaken til atferden. Eksempel på verktøy og innfallsvinkler som kan brukes i kartlegging av nevropsykiatriske symptomer:

 

Døgnregistreringsskjema – registreringsskjema for atferd

Døgnregistrering bør foregå over flere døgn ved behov for å kartlegge type, tidspunkt og varighet av atferd. Skjemaet kan lastes ned fra www.aldringoghelse.no/skalaer-og-tester/.

 

Situasjonskartlegging

En innfallsvinkel til å finne årsaker og løsninger på situasjoner med utfordrende atferd er å spørre: Hva skjedde før og etter situasjonen? Hvem eller hva var atferden rettet mot? Hvor oppsto atferden? Slike kartlegginger kan foregå når personalgruppen samles i møter.

 

Kartlegging av urolig eller opphisset atferd

Neuropsychiatric Inventory (NPI) er et skjema for kartlegging av nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens. NPI gir en bred oversikt over hyppighet, intensitet og belastning knyttet til symptomer som psykose, angst, depresjon, agitasjon, apati og søvn. Det finnes en egen sykehjemsversjon. Sykehjemsversjonen av NPI kan du laste ned fra www.aldringoghelse.no/skalaer-og-tester/.

Smertekartlegging

Smerte kan gi atferdsproblematikk, og smertekartlegging er viktig i vurderingen av nevropsykiatriske symptomer. Flere aktuelle smertekartleggingsverktøy, samt eksempler på bruk av MOBID-2 smerteskala, er beskrevet i hefte 10, Palliativ demensomsorg.

Demens_Hefte9_Kap4-Figur_4-1_Utklipp.JPG

 

Hvordan kan vi møte nevropsykiatriske symptomer?

Personsentrert omsorg er en anbefalt måte å tilnærme seg og behandle personer med nevropsykiatriske symptomer på. Avklaring av underliggende årsaker og hvilke muligheter for korrigering av disse årsakene som foreligger, må ha førsteprioritet.

Helse- og omsorgspersonell må være bevisst på hvordan de kommuniserer med pasienten. Målet er å møte pasienten på en måte som skaper tillit i situasjonen. En forutsetning for å lykkes er at personalet kjenner pasientens vaner og væremåte. Avdelingen må ha oversikt over hva som kan hjelpe, basert på systematisk utprøving av tiltak.

Guri har avføring på hender og klær. En nyansatt sykepleier tar henne med på badet for å vaske henne. På badet motsetter Guri seg hjelp, og hun forsøker å gå derfra. Sykepleieren får litt panikk – hun vil ikke at Guri skal gå ut. Hun lurer på om hun kan holde Guri tilbake med makt? «Nei, dette er ingen øyeblikkelig hjelp-situasjon», sier hun høyt for seg selv.

Så husker hun at det sto i tiltaksplanen at Guri har en forkjærlighet for korpsmusikk. Hun får Guris oppmerksomhet ved å si: «Guri, nå skal vi marsjere bort til vasken.» Hun ser henne i øyene og tar hendene hennes mens hun marsjerer og traller «Gammel jegermarsj» for å avlede. Da smiler Guri.

Forståelse, trygghet og mestring er viktig i tillitsskapende arbeid. Sykepleieren i eksempelet vet hun må finne en tilnærming som gjør Guri trygg. Korte, enkle setninger kan øke Guris forståelse for hva hun mener. Det å la Guri få færrest mulig valg kan gi henne trygghet og mestring i situasjonen. Avledning kan flytte oppmerksomheten hennes bort fra det hun opplever som utrygt.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

Hvordan synes du sykepleieren løste denne situasjonen?

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG

 

Kunnskap om nevropsykiatriske symptomer gir grunnleggende forståelse av atferdsendring. Sinneutbrudd, gråt eller tilbaketrekking kan være eksempel på følelsesuttrykk for naturlige tapsreaksjoner. Motstand kan også være en form for smerteatferd eller uttrykk for utrygghet. Eksempelet ovenfor viser at tvangsbruk i en utfordrende omsorgssituasjon ikke uten videre er lovlig. Dette var ikke en situasjon hvor det var påtrengende nødvendig å yte øyeblikkelig helsehjelp. I slike situasjoner må man heller spørre seg hvorfor pasienten ikke ønsker hjelp, og tilpasse tilnærmingen til dette, for eksempel med avledning. Husk at pasientenes atferd kan reflektere ditt kroppsspråk. Hvis sykepleieren blir brå i bevegelsene sine, vil det kanskje forsterke Guris ønske om å forlate badet.

Det å begrense pasientens valgmuligheter kan være en god strategi. Språket kan her brukes bevisst. I stedet for å spørre pasienten om han eller hun vil dusje i dag, kan man heller tilby hjelp: «Jeg er her for å hjelpe deg med å dusje.» Hos noen er det kanskje nettopp ordet dusje som utløser uro, og da må du ha en annen strategi. Du må velge andre ord eller vise med kroppsspråk hva du mener. Når du skal gjennomføre tiltak du vet skaper uro, må oppmerksomheten din være rettet mot tillitsskapende arbeid. Dette innebærer en tydelig veiledning av pasienten, et rolig kroppsspråk som viser at du har god tid, er trygg og er til stede. Tillitsskapende tiltak kan være strukturelle, relasjonelle og personlige (se eksempler i hefte 3, Å jobbe i demensomsorgen). Målet er å få gjennomført helsehjelpen uten bruk av tvang, men noen ganger må man bare innse at helsehjelpen ikke lar seg gjennomføre. Får du ikke dusjet pasienten, får du kanskje vasket ansikt og hender med en klut i stedet. Det å gi helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen, vil alltid anses som tvang. Det er strenge vilkår for å kunne gi helsehjelp ved tvang, og hvorvidt vilkårene for bruk av tvang er oppfylt, må vurderes fra situasjon til situasjon i henhold til vilkårene i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A. Disse vilkårene er beskrevet i hefte 3, Å jobbe i demensomsorgen.