KAPITTEL 5

Demens og seksualitet

 

Seksualitet er en naturlig del av det å være menneske, også for personer med demens som bor i sykehjem.

 

Endringer i seksuelt uttrykk
hos personer med alvorlig grad av demens

Hvordan personen uttrykker sin seksualitet, kan endres ved alvorlig grad av demens. Tilfredsstillelse av seksuelle lyster og drifter kan være utfordrende fordi kognitiv svikt og/eller mangel på privatliv kan innvirke på muligheten til å opprettholde en seksuell relasjon til en partner. Samtidig vil fysisk funksjonssvikt kunne gjøre det vanskelig for pasienten å stimulere seg selv.

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

Personens forståelse av hva som er passende seksuell tilnærming og atferd, kan svekkes. Det betyr ikke at all seksuell atferd er utfordrende atferd.

Noen pasienter kan ha en ikke-akseptert seksuell atferd eller ha sviktende kontroll på sine seksuelle drifter på grunn av demenssykdom. Slik seksuell atferd kan bli problematisk når personer bor tett på hverandre. Dersom atferden blir sjenerende, vil kommunikasjon og miljørettede tiltak være viktige tilnærmingsmåter. I tillegg er det viktig å skjerme personen fra å blamere seg.

Pasienten kan endre sin seksuelle atferd overfor andre. Eksempel på slik atferd kan være at pasienten kommer med seksuelle hentydninger, berører personale eller medpasienter, eller viser seksuell atferd i fellesrom.

Sigurd er enkemann og nabo til Guri. En dag ser primærkontakten at Sigurd og Guri sitter omslynget i sofaen. De holder hender, og Sigurd kysser Guri på kinnet.

Et viktig ansvar i møte med seksualisert atferd er å avdekke om atferden er et uttrykk for et behov personen har, eller om den er utilsiktet. Seksuell interesse hos pasienter kan simpelthen være uttrykk for menneskelige behov som kjærlighet og intimitet, eller trygghet, trøst og nærhet. I eksempelet ovenfor kan øyeblikket som primærkontakten var vitne til, bare representere to mennesker som søkte nærhet og kontakt. Guri forvekslet kanskje Sigurd med sin ektemann og var glad for den nærheten han tilbød. Sigurd på sin side hadde kanskje behov for kroppskontakt fordi han er enkemann.

Demens_Hefte9_Kap5-1_Utklipp.JPG

 

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

Holdningene helse- og omsorgspersonell har til seksuell atferd, kan avgjøre hvordan de tolker situasjonen, og dermed også hvordan de reagerer på den.

I eksempelet over, bør personalet observere atferden til Sigurd og Guri over tid og ved behov veilede dem uten at noen av dem føler seg avvist. I dette tilfellet ville også en samtale med ektemannen Ola være viktig. Kanskje kan et tiltak være at personalet spør Ola hvordan de kan legge til rette for at han og Guri kan få uforstyrret tid sammen.

 

Hvordan møte seksuelle tilnærmelser?

Stellesituasjonen kan mistolkes, og av noen pasienter kan den oppfattes opphissende eller tolkes som seksuell tilnærming. Seksuell atferd kan da forekomme som en naturlig respons. Helse- og omsorgspersonell må møte pasienten på en respektfull måte som bevarer hans eller hennes verdighet, samtidig som man er tydelig på at man ikke kan hjelpe pasienten med seksuell tilfredsstillelse. Man bør også vurdere å tilby pasienten å være litt alene.

Onani er en naturlig del av menneskers seksualitet, men onani er ikke akseptabelt i offentlige rom. Siden helse- og omsorgspersonells ansvar er å sørge for at pasienten ikke sjenerer seg selv eller andre, må de legge til rette for at pasienten kan onanere på et sted for seg selv. Vennlig, men tydelig veiledning, samtidig som man anerkjenner personens behov, er viktig i slike situasjoner.

Det må være åpenhet for å snakke om seksualitet i avdelingen, slik at det er lett å be om veiledning i situasjoner der man kan bli usikker. Tiltaksplanen bør også brukes aktivt. Dersom overgrep mot ansatte skjer, skal dette meldes til ledelsen, og det er viktig at den ansatte blir ivaretatt.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

Hvordan legger dere til rette for å snakke om seksualitet på jobben din?

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG