KAPITTEL 6

Når pasienten blir sengeliggende

 

Alvorlig grad av demens vil etter hvert føre til sengeleie for de fleste. Dette kan sees på som et vendepunkt i sykdomsforløpet og kan ha sammenheng med en forverring i sykdomstilstand eller være en indikasjon på at livet går mot slutten. Økt følelse av svakhet og trøtthet, tiltakende motorisk og kognitiv svikt, avtakende interesse for omgivelsene, redusert matlyst og vekttap er endringer man ser i denne fasen av sykdomsforløpet, og disse er ofte årsaker til pasientens sengeleie.

 

Oppfølging av sengeliggende

Sengeleie kan ha alvorlige komplikasjoner. Muskler og skjelett påvirkes etter kort tid, og muskelsvakheten gjør daglige aktiviteter vanskelig. Kontrakturer er også vanlig. Lungene fungerer dårligere, slik at hosterefleksen svekkes og pasienten blir mer utsatt for infeksjoner. Kontrakturer er nedsatt bevegelighet av ledd på grunn av vevsskrumpinger i bløtdelene omkring eller i selve leddet.

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

Kontrakturer utvikles når et ledd eller musklene som beveger leddet ikke brukes, og de gjør leddet stivt og smertefullt.

Målet i omsorg for sengeliggende er å opprettholde personens funksjonsnivå så lenge som mulig og forebygge komplikasjoner ved å sørge for at pasienten er i daglig bevegelse. Ved langvarig sengeleie bør pasienten komme opp i sittende stilling hver dag. Hvis det er vanskelig å få pasienten over i rullestol eller på sengekanten, kan man veksle mellom halvsittende og liggende stilling i sengen. Pasienten kan også få bevegelse gjennom stell og forflytning. Gjennombevegelse av leddene i kroppen bør være en naturlig del av stellet. Det er viktig at bevegelsene er store nok til å forhindre kontrakturer, lungeproblemer og smerter.

Ved sengeleie risikerer pasienten å utvikle trykksår. Trykksår oppstår hvis huden trykkes mot underlaget slik at blodgjennomstrømmingen blir dårlig og vevet skadet. Trykksår kan utvikles hvor som helst på kroppen, men det er korsbenet, sitteknuten på baken, anklene, hælene og hoftene som er mest utsatt. Forebygging med trykkavlastning er det viktigste tiltaket for å forhindre trykksår. Siden utvikling av trykksår kan skje på svært kort tid, må snuing eller endring av pasientens stilling skje minst hver andre time døgnet rundt. Dette gjelder uansett om pasienten ligger eller sitter. Mobilisering er også viktig her. Helst bør pasienten opp og stå med jevne mellomrom. Spesialmadrasser og sitteputer som avlaster mot trykk, finnes også.

Demens_Hefte9_Kap6-1_Utklipp.JPG

Siden pasienten ikke selv merker at et trykksår er under utvikling, må helse- og omsorgspersonell observere huden for å se om den er rød og hoven, eller om det er tegn til sårdannelse. Huden må holdes ren, tørr og smidig. En fet fuktighetskrem bør anvendes på trykkutsatte steder etter stell og ved behov. Sengetøy og nattøy må skiftes ofte, og pasienten må ikke ligge eller sitte på skrukkete underlag.

Sengeliggende pasienter plages ofte med smerter. Fordi mange har vanskeligheter med å uttrykke seg verbalt, må helse- og omsorgspersonell kjenne igjen andre tegn til smerte og vite hvordan de kan kartlegge dette. MOBID-2 smerteskala er et eksempel på et godt egnet verktøy. Tegn på smerte kan være motstand i stell, sinneutbrudd, lyder som indikerer smerte, endring av ansiktsuttrykk eller rett og slett at pasienten blir passiv. Ved mistanke om smerter bør legen vurdere om pasienten skal få smertestillende i forkant av stell og andre aktiviteter.

Sengeliggende pasienter har behov for stimuli i tillegg til å komme ut av sengen. Helse- og omsorgspersonell må tilby pasienten tilpasset stimuli, slik at personen ikke blir isolert fra omgivelsene. Dersom sengeliggende ikke kan delta på fellesaktiviteter, må de få tilbud om andre individuelt tilpassede aktiviteter. Fysisk berøring bør benyttes når det passer. For eksempel kan sansestimulering gjøres sammen med personlig hygiene, som manikyr, pedikyr eller massasje. Benytt kremer som lukter godt og stimulerer luktesansen. Tilpasset belysning og bruk av farger kan stimulere synssansen. Musikk og sang er eksempler på miljøtiltak som enkelt kan tilpasses aktiviteter på rommet, og det samme gjelder ulike former for minnearbeid.

Sengeleie kan føre til at appetitt og spiseevne blir redusert. En viktig oppgave for helse- og omsorgspersonell er derfor å følge opp og kartlegge pasientens ernæringstilstand for å forebygge underernæring og dehydrering. For pasienter som mottar heldøgns tjenester, bør det gå maksimum tre timer mellom hvert måltid og aldri mer enn elleve timer fra dagens siste til neste dags første måltid. Drikke bør tilbys med jevne mellomrom. Pasienten må få tilbud om mat når appetitten er god, selv om det er utenfor de ordinære måltidene. Mellommåltider med energiberiket kost som næringsdrikker, suppe, yoghurt eller grøt bør vurderes. Maten som tilbys, må være tilpasset pasientens svelgfunksjon, og pasienten bør få sitte oppe til måltidene dersom mulig. Når evnen til å spise selv blir borte, må personalet gi pasienten mat. Da er det viktig at personalet setter seg ned og tar seg god tid.

God munnhygiene er viktig for å forebygge underernæring. Munn- og tannstell må gjennomføres daglig, og proteser må rengjøres – se hefte 10, Palliativ demensomsorg.

 

Utfordringer i møte med den sengeliggende

Når personen med demens er sengeliggende, vil omsorgen ofte gå over fra å handle mest om å opprettholde funksjon til å legge vekt på livskvalitet og minst mulig ubehag. I denne fasen av demenssykdommen kan helse- og omsorgspersonell møte situasjoner og utfordringer som kan være krevende.

Guri er blitt sengeliggende. Da primærkontakten mater henne, brekker Guri seg, uttrykker ubehag og kniper munnen igjen. I samtaler med Ola har de blitt enig om å ikke mate Guri dersom hun viser tegn til motstand. En dag da datteren er på besøk, hører primærkontakten brekningslyder fra rommet til Guri. Hun skjønner at datteren mater henne.

I møte med utfordringer, som i eksempelet, bør man bruke tid på å drøfte utfordringen i personalgruppen for å finne gode måter å håndtere den på. Når man gjør avtaler med nærmeste pårørende, bør man også be vedkommende formidle hva som er avtalt, til andre aktuelle pårørende.

 

Demens_sekskant_Green_Question_Utklipp.JPG

I hefte 8, Pårørende til personer med demens, er en etisk refleksjonsprosess presentert. Bruk denne og finn to måter å løse dilemmaet i eksempelet med mating av Guri på.

Demens_Linje_Green_Utklipp.JPG

 

Demens_Hefte7_1_Utropstegn_NY_4 Med grått.jpg

Etikkhåndboka og e-læringsprogrammet «Etisk refleksjon» er eksempler på verktøy som kan brukes for etisk refleksjon. Disse kan du laste ned fra www.ks.no.

Demens_Hefte9_Kap6-2_Utklipp.JPG